 |
Kennel Nordkook vil aldri bl en kennel i ordets rette betydning, fordi jeg ikke ser noen glede i å drive stort.
Hos meg har hundene en naturlig plass hos oss, også under fødsel og frem til levering.
Jeg bestreber meg på å gi valpene den beste pleie.
God renslighet i valpekassen og mye kos og prat.
Alle veies hver dag for å ha kontroll med ernæringen.
Innendørs vennes valpene til alle husets lyder, såsom telefon, radio, fjernsyn, støvsuging også videre.
Utendørs får valpene sine første inntrykk av den store verden utenfor og får stimulert sin luktesans og nysjerrighet.
Sosialisering er viktig.
Jeg kjører tur med valpene for at de skal bli vant til bil-kjøring.
Da passer vi på å legge inn et besøk hos familie og venner, eller til sykehjemmet hvor jeg jobber.
Såsnart det er avklart med navn, bruker jeg bevisst navnet på den enkelte valp.
Katten vår, Truls, må vi ikke glemme. Han deltar på sin måte og er svært snill og tålmodig mot valpene. Han undrer nok mer enn en gang på hva slags krek som har kommet i hus.
Det fine er at A’Cherie har den fulle tillit til Truls.
Dette medfører at valpene er godt sosialisert og klare for sitt nye hjem.
|
|
|
Slik begynte det:
Etter flere års søken fikk jeg endelig kjøpt drømmestedet, et lite småbruk i skogen.
Fra første stund var det klart at her skulle jeg ha hund, her hvor den kunne vokse opp og leve i frihet !
Såvel min samboer, som jeg selv, hadde relativt god erfaring med hund fra tidligere, så vi visste hva vi ville ha. En hund som ikke var for stor og absolutt ingen miniatyrutgave av en eller annen rase. Hunden skulle ikke kreve klipp av hundefrisør. Den skulle være lettstelt. Videre måtte den være utholdene nok til å gå turer i skog og mark, sommer som vinter.
Dessuten skulle det ikke være en enmannshund, men en skikkelig familiehund.
Hundeleksikon ble innkjøpt og studert. Siden med KOOIKERHONDJE ble etterhvert ganske markert.
En liten notis om hunderasen i VG, for snart 7 år siden, avgjorde straks valget.
Himmel og jord ble satt i bevegelse, og etter lang ventetid kunne jeg hente min kjære A’Cherie den 11. juni 1997. En virkelig stor begivenhet i mitt liv.
Hun var fra det tredje kullet som ble født i Norge og kom fra Kennel Basco.
Fra første stund var A’Cherie midtpunket i tilværelsen. Hun lærte fort både noter og unoter. Hun har virkelig blitt hunden som mange misunner oss: Lydig, stillfaren, kontaktsøkende, kjærlig, og ikke minst, stedbunden. Glad i å gå tur, sommer som vinter, og rask som lynet når vi leker med apportgjenstander.
Så, en dag fikk jeg en oppfordringom å gå på ustilling med A’Cherie. En ny erfaring. Utstillingshund hadde ikke vært i mine tanker. Det ble første premie, men det ga ikke mersmak.
Etter en prat med nestoren i KOOIKERKLUBBEN, Eva Brenna, ble jeg satt på en ny prøve.
Hvorfor ikke prøve med avl?
Jeg tenkte frem og tilbake, men så ble det til at jeg skulle prøve. Se oppdrett.
Ønsket om en hund til ble realisert når A’Cherie fikk sitt annet kull.
Sabina ble valgt blant de seks små nøster og snart kunne vi glede oss over mor og datter.
I oktober 2002 fant jeg ut at det kunne være fint om jeg lett kunne finne igjen valpene ”mine” på utstillinger og jeg registrerte i Norsk Kennelklubb,
Kennel Nordkooik.
Ikke så orginalt kanskje, men første del av navnet er fra stedet jeg bor, Nordsveen, den andre del fra ? . Riktig, Kooikerhondje.
I skrivende stund (sept. 2003) går jeg å venter på ny løpetid hos A’Cherie og Sabina.
Jeg er absolutt bitt av basillen!
